onsdag 4. desember 2013
Refleksjon og egenvurdering av TV-reportasje
Oppgaven vi har jobbet med den sista uka har vært å lage en TV-reportasje. Vi skulle lage en reportasje om noe som vi synes er en aktuell og interessant sak, og jeg valgte og samarbeide med Tonje i klassen. Det første vi fikk i hodet når det kom til en aktuell sak var "Ålgård nye kirke", ettersom vi begge er innbyggere i Ålgård og interesserer oss i hvordan den nye kirka skal se ut, og hvorfor vi skal få ny kirke.
Det første vi startet med var å tenke ut ulike intervjuobjekter til saken vi ville fordype oss i. Den første personen som dukket opp i våres tanker var ordfører i Gjesdal kommune, ettersom har har en rolle i planleggingen og avgjørelsene ved den nye kirke. Vi sendte han en mail, og fikk raskt svar om å møtes torsdag 28.11, klokken 11:00. Vi satte i gang med skriving av spørsmål, og kom opp med 6 aktuelle spørsmål vi kunne bruke. Vi ville spørre om hvilken rolle han hadde, hvordan di finansierte kirka og hvorfor det ble akuratt det designet. Dette synes vi var den beste og mest relevante kilden siden han bestemmer det meste når det komme til det politiske.
Vi ville også ha innbyggernes mening om hva de synes om å få ny kirke, og hva de synes om designet på kirka. Vi fikk utrolig mangen både positive og negative tilbakemeldinger, men det var kun en person som ville vises på kameraet, og det var onkelen min. Alle hadde bra meninger, men det å komme på film var ikke aktuelt for dem. Vi hadde ingen anelse om at Ålgårds innbyggere ikke ville vises, og etter 3 timer inne på et senter for å få svar ble vi fort enige om at dette ble ikke noe relevante kilder. Dette hadde vært lettere om vi hadde hatt en radio-reportasje, da kunne vi enklere fått mange personers meninger.
Ettersom vi ikke hadde så mange kilder, ville vi spørre ungdomspresten i Ålgård. Han har en ganske stor rolle i dette prosjektet, ettersom han arbeider der og skal bruke hele kjellerlokalet til ungdomsgudstjenester. Det å intervjue ungdomspresten kom ganske spontant, men vi er veldig glade for vi spørte han. Vi spørte også arbeiderne, men for å holde tidspunktet på reportasjen, valgte vi å ta bort intervjuet med arbeideren siden det ikke var så veldig spennende og interessant.
Vi lånte kamerautstyr og reiste rett til Ålgård på onsdag ettermiddag, og begynte filmingen. Det som var en ulempe ved hele prosjektet var det fæle været vi fikk, slik at vi måtte utsette resten av filmingen til mandagen uka etter. Ettersom vi gjorde det, hadde vi veldig dårlig tid, men ble fornøyde etterpå når vi så resultatet. Med meg som reporter og Tonje som kameramann ble vi et veldig godt team.
Plassene vi valgte å filme til reportasjen var ganske lette og finne. Vi valgte å filme storahuset, siden det er der ordføreren sitter. Vi ville selvfølgelig filme den gamle kirka, men også plakat av hvordan den nye skal se ut. Og til slutt ville vi filme hvordan det ser ut der kirka holder på å bygges. Vi synes selv at plassene vi hadde var ganske bra, siden de var alle relaterte til spørsmålene vi stilte til folket. Personer rundt områdene møtte oss med et smil, og det var mange som viste interesse i hva vi holdt på med, og kunne gjerne tenke seg en kopi av reportasjen vår for å vise den fram.
Vi kan ikke finne så mange spesielle virkemidler i reportasjen vår. Men vi valgte å legge inn et klipp hvor ordføreren tar på seg ordførersmykke, slik at vi kan se at dette er ordføreren, og ikke en hvilken som helst person i Ålgård.
Det vi ble veldig misfornøyde med var som sagt været. Vi ble også ganske stresset siden vi ikke fikk lånt mikrofon, slik at lyden vår ble ganske dårlig og det var mye støy. Men det meste av støyet kunne fjernes i Audition. Vi synes også at det å få bare en uke og to dager på et så viktig prosjekt var veldig stressende. Vi kunne gjerne fått to uker på denne oppgaven, da tror jeg alles resultat hadde blitt enda bedre enn det var. Vi hadde fått enda mer tid til å redigere filmen, og kanskje stått enda lenger å prøve og skaffe oss 5 på gata.
Når det kommer til APUS-modellen, har vi prøvd å følge den så godt så mulig. Det var en utfordring, men vi greide det ganske bra. Anslaget er veldig rett på fakta om den gamle kirka, som følger av en presentasjon av det første intervjuobjektet: ordføreren. Utdypingen går til hvordan designet er på kirka, og hva folk synes om det. I slutten valgte vi å oppsummere litt ved en liten "slutt-tale". Vi følgte også Vær-Varsom plakaten, og tok hensyn til personer som ikke ville komme på kameraet. Vi satt kameraet mot veggen bak intervjuobjektene, slik at personer som ikke ville komme med, ikke kom med. Når det kommer til klipp fra byggingen, kan vi se mange arbeidere, men vi kan ikke se tydelige ansikt på personene. De sa også at det var helt greit at vi filmet.
Alt i alt er meg og Tonje delvis fornøyde. Jeg synes selv det kunne vært litt ting som kunne endres på. Jeg ville hatt et tidpunkt på 5 minutter for reportasjen slik at vi kunne fått se mer av ordføreren som vi synes selv var mest interessant, men også mer om designet av kirka som får mest kritikk av innbyggerne. Jeg har også lært en del ting av denne oppgaven. Jeg har lært hvordan jeg skal formulere bra spørsmål og vi har lært en del nye ting om Ålgård generelt. Jeg har også fått utfordre meg selv på mange måter. Jeg har intervjuet flere personer, noe som var en utfordring ettersom jeg har presentasjonsangst. Jeg har fått muligheten til å føle på hvordan det er å være journalist/reporter, noe som kan være et relevant yrke for meg i fremtiden.
onsdag 6. november 2013
Film plakat og dvd cover - REJECTED
FILM PLAKAT
FILM DVD COVER
MÅLGRUPPE
Målgruppen for filmen er ungdommer generelt i alderen 13 til 18 år. Filmen er basert på ungdomsdilemmaer med kjærlighet å drama involvert. Filmen er både for gutter og jenter som er normale skoleelever med kjærlighetsproblemer og andre tenåringsproblemer. Jeg har prøvd å gjøre filmen spennende og slik det er lett å følge med på hva som skjer. Det at jeg har brukt ungdommer som skuespillere er et bra virkemiddel, da blir filmen mer realistisk for seerne.
På plakaten har jeg også valgt å bruke ungdommer, for å få oppmerksomhet fra ungdommer som går forbi plakaten. Ser de ungdommer på deres egen alder, med litt humor på bildet, kan det interessere dem og de stopper opp for å se hva denne plakaten forteller.
3 PERSONER
Kari er ei jente på 16 år som går på Sandnes Videregående skole og bor på Hommersåk. Kari jobber på postkontoret som ekstrahjelp og tjener ca. 1500 kr i måneden. I fritiden liker hun å spille dataspill og være med venner. Hun liker også ridning, og bruker mye tid på det. Kari bruker for det meste macbook og iPhonen hennes.
Lars er 18 år og har nettopp gått ut av videregående. Han gikk på Vågen Videregående på Design og Håndverk. Lars er homofil, og trives som det. Interessene til Lars er håndball og ballett. Han bruker mye tid på instagram og snapchat som han har på iPoden sin, hvor han legger ut mange bilder daglig. Han bruker Acer pc ettersom han ikke har jobb der han tjener penger som han kan kjøpe Macbook for.
Trude er 26 år og jobber i blomsterbutikk på Ålgård. Hun er opprinnelig fra Stavanger, men flyttet til Ålgård pga jobben hennes. Hun tjener rundt 3000 kr i måneden. Trude er veldig glad i blomster, og hennes favoritt ting og gjøre er å holde på med blomster appene på iPhonen hennes. Ellers bruker hun tiden sin på å lage mat sammen me sin sønn. Trude er alenemor, men hun synes det er nokså greit.
PROSESSMODELLEN OG TEKSTMODELLEN
Prosessmodellen går ut på: hvem er senderen av budskapet, hva er budskapet, innkoding/avkoding, om det er noe støy og hvem er mottakeren. Tekstmodellen går ut på: beskrivelse av mottakerens forståelse av budskapet. Alle tolkner ikke et budskap på samme måte, og det oppstår ikke alltid de samme følelsene og bildene hos hver enkelt menneske.
Senderen i filmen "Rejected" er i dette tilfellet Vareto Productions. Budskapet er på et vis at det som virker best i første øyekast er kanskje ikke det beste allikevel. Når det kommer til innkoding så funker dette bra siden det viser at selv om du kanskje ikke ser like bra ut som alle andre så er du bra nok på din egen måte. Og når det gjelder avkoding så kan muligens noen skjønne budskapet feil og tro at filmen viser at dersom du ser ut som en nerd så er du ikke fin, og at du må oppnå en forandring for å bli sett på som god nok. Mottakeren er ungdommer i alderen 13-18års alderen, siden det er disse som sannsynligvis kjenner seg mest igjen i handlingen og kan gjenkjenne seg selv i karakterene.
RESEARCH
Når det kommer til filmplakater har de mange kjennetegn. Fontene på plakatene er som regel alltid like, i hvertfall når det kommer til informasjonen som skrives om film produsentene og skuespillerne. En annen ting som kjennetegner en filmplakat er det at det alltid er et eller annet som fanger blikket. De fanger blikket med enten en tegning, bilde av personer osv. Plakaten har også med seg tittel og ulike logoer fra sponsorene de har.
torsdag 31. oktober 2013
Abonner på:
Innlegg (Atom)